Da var vi tilbake i Norge og på vei ut på nye eventyr. Fra i morgen blir vi å finne i Finnmark, og på bloggen til Utnord. De neste tre ukene skal hele Ut i Tjeneste linjen være sammen der oppe og vi gleder oss noe innmari.
Adressen til den nye bloggen er: utnord.wordpress.com
En fantastisk reise i tid og sted er nå over for denne gang. Det er vært som et stort eventyr, noe som jeg bare kunne ha drømt om, som har blitt virkelig:)
Husker første dagen jeg satte føttene mine på afrikansk jord og lurte på hva jeg i alle sine dager hadde begitt meg ut på..hehe… lurte faktisk på om jeg skulle sette meg på første flyet hjem… noe jeg er kjempe glad jeg ikke gjordet.
Jeg skal ikke legge skjul på at det til tider har vært både krevende og utfordrende å være her, men samtidig utrolig lærerikt og berikende. Det har vært 3 måneder med opplevelser som har satt sitt preg. I denne tiden har jeg fått knyttet felleskapsbånd med mange flotte mennesker, fått mer personlig utvikling i forhold til meg selv, Gud og hva misjon er. Om jeg har et misjonærkall vet jeg ikke men å dele Guds ord med andre er noe jeg gjerne vil fortsette å gjøre..å få dele det beste man har:)
Vi har en fantastikk Gud og han tar oss med på de utroligste ting hvis vi lar han få lov til det. Jeg har gjort så mange ting jeg aldri kunne ha gjort i egen kraft. Å gå på Guds ledelse er spennende folkens… og jeg bare anbefaler det på det høyeste. Jeg kunne aldri ha reist hit til Kenya i hele 3 måneder uten at Gud hadde gått foran og lagt alt til rette. Å gå i Guds ferdiglagte gjerninger er en velsignelse! All ære til Gud!
En ting vil jeg dele med dere, noe jeg har opplevd i denne tiden:
Det å være i Guds nærvær er utrolig viktig, det å ta seg tid til å snakke med han og la han snakke til deg, å være under guds ledelse i stedet for å tenke på hva jeg skal prestere eller gjøre. For ved å være så vil man gjøre … det er som hånd i hanske… håper dere forstår hva jeg mener:)
Jeg sitter igjen med mange inntrykk og tanker, det har skjedd så utrolig mye på disse 3 månedene som har gått, og jeg må nok bruke litt tid på å fordøye alt når jeg er tilbake i Norge. Men en ting er sikkert, å det er at selv om denne fantastiske turen her i Kenya er over så er det ikke slutt..neida folkens ,det er nå det virkelig begynner…hehe…er vågal når jeg sier dette nå..for har gud først satt i gang en prosess må den fortsette videre! Kan ikke gå i hi nå når bjørnen har våknet etter vinterdvalen:)
Det er vemodig å reise fra Kenya i dag, for jeg har følt meg veldig hjemme her hos våre afrikanske venner. Kommer til å savne lovsangen og dansen i kirken :) Vi har blitt tatt så godt imot og det er trist å ta avskjed med dem alle. Men en ting er sikkert, og det er at Gud skal fortsette det arbeide han har startet her i Isiolo, Gambella og Mada gash og at mennesker skal bli frelst og bli kalt til tjeneste. Ber om Guds rike velsignelse og beskyttelse over disse stedene og menneskene her.
Og til deg min kjære leser: Gud er helt fantastisk..og det er du også! Har du lyst har du lov..hiv deg på et år på bibelskolen. Du vil bli forandret for livet:)
Hilsen Mona
Antall dager minsker, tiden renner ut, tanker vekkes og følelser blusser opp. Vårt opphold her i Kenya er snart over. Tiden har gått altfor fort, og vi innser nå at vi har bare noen få hele dager igjen før vi sitter på flyet hjem til Norge, noe som både er trist og deilig.
Denne siste uka har vært en utrolig bra og spennende uke, og her kommer en liten oppdatering, for de spesielt interesserte og alle med en rosa duk på bordet.
Fra onsdag til fredag har vi vært ute og reist. Vi kjørte langt ut i bushen, til en by som heter Garba Tulla. Planen var å bli litt mer kjent med byen og prate litt med folk, men ettersom vi ankom byen etter det var blitt mørkt, fikk vi liten tid der. Men dette var bare et lite mellomstopp, for på torsdags morning dro vi videre ut i ørkenen, opp til en by som heter Modugache. Vi forventet ikke mye før vi kom dit. Vi ville se hva som skjedde, og be og velsigne byen, så kanskje vi fikk noen muligheter. Men dette gikk over all forventning. Vi arrangerte et møte med distriktssjefen i det området, og pratet om muligheten med å vise en Jesusfilm i byen. Han arrangerte videre et møte med de eldste ( de muslimske lederne som egentlig har makten i byen) og de var overraskende positive, på tross av at byen er 98 % muslimsk. Så senere den kvelden satt vi opp et stort lerret og viste en film om Jesu liv. Det skapte selvfølgelig litt uro i byen, men alt gikk som smurt. Vi opplevde nesten ingen motstand, og vi tror virkelig vi har sådd noe i byen som vil fortsette å spire. En kommende misjonær til byen var også med for å sjekke ut området, og ta en endelig avgjørelse. Dette er en borana som bor i dag i Isiolo, men blir muligens sendt ut av Filadelfia Oslo til denne byen. Veldig spennende. Plassen vi bodde på er også verdt å nevne. Vi gutta sov på et offentlig ”motell/utested”, mens jentene ble sendt til et roligere sted, men dog mer ekkelt og krypdyrvennlig sted. Så de endte opp med å sove i bilen etter at Mona fant en diger edderkopp i senga si og Wenche fikk biller i håret.
Dagen etter kjørte vi tilbake til Isiolo, en 5 timers lang kjøretur på hompete rallyveier. Vi elsker å oppleve Afrika på sitt beste. En fantastisk opplevelse.
I Isiolo er det altfor mange gategutter som sniffer lim og sier ” give me dollars”, ”give me sweets”, (i veldig lyst tonefall) når vi går i byen. Umulig å ikke få et hjerte for dem, og etter en del planlegging hadde vi en fest for de i dag. Den begynte med at gutta spilte fotball med de og hadde taudragings-konkurranse og mingling. Det var lagd mat til den store gullmedaljen til den mest sultne gjengen vi har sett på lenge. Festen endte med at Jon holdt vitnesbyrdet sitt for dem, noe som må ha gitt dem mange tanker, for mange ville prate med han etterpå. Vi ville gi dem en dag med kjærlighet siden de lever i et så hardt og elendig miljø.
Nå slapper vi av etter noen hektiske dager, men det er på’n igjen med vår siste søndags-gudstjeneste i kirken vår som vi var på idag. Og til alle dere med rosa duk, kjøp ny.
En ny spennende dag er gått! Etter planlegging av festen vi skal ha for gatebarna på lørdag, dro vi ut i bushen. Vi besøkte igjen manneleiren hvor det var nesten 40 stk, utrolig bra. Mange nye fjes tilstede siden sist. Hadde en veldig bra stund sammen, Jon delte vitnesbyrd og Wubshet delte litt. Vi fikk bedt med alle sammen til frelse-STORT. De ønsket mer oppfølging samt bibel. Gleder oss til dra tilbake.
Nå nyter vi kvelden, stjerneklar himmel & store lyn – fysisk umulig, alt går i Afrika. Wenche & Vegard spiller boms, Mona sitter i go`stolen & Jon hører på gitarkameratene. Astrid & Dan… ikke å finne:-*. Bente hun er bare KUL. Vi bare stoor koser oss og er klar for en spennende reise i morgen!
Nå er påskeferien over for denne gang og vi har hatt noen flotte dager til avslapning og opplevelser der vi har vært:)
De første dagene etter ferien har gått til å besøke Gambella og sett hvordan det går der. Farmen begynner virkelig å bli grønn og frodig av grønnsakene som ble plantet. Utrolig flott å se hvordan kvinnene der oppe har stått på mens vi har vært borte. De har også startet et nytt prosjekt der oppe med bikuber, som de har blitt sponset med, til å sanke inn honning. Så det skjer stadig nye å flotte ting i landsbyen. Vi må bare takke Gud for alt det store han gjør!
Vegard og Jon har vært på besøk på et hjem for funksjon og utviklingshemmede her i Isiolo. De ble henvist dit av DC (ordfører)da det skulle oppholde seg gategutter der, noe som ikke stemte. Det var både barn og voksne som var funksjonshemmede med Downsyndrom der. Det var litt av en opplevelse å se hvordan de bodde med egne øyne. Det var blant annet en tidligere rektor der som hadde blitt forgiftet av staten og derfor blitt skadet for resten av livet. Det er minner som har satt sitt spor. Teamet håper å kunne få besøkt dette hjemmet igjen føre vi reiser hjem.
På søndag deltok vi på møtet i kirken til Habiba og Wubsjet. Det var godt å være i aktivitet igjen:) Vegard delte vitnesbyrd, Bente, Astrid, Vegard og Wenche tok ansvaret for sang og musikk, Mona holdt preken og nattverd. Det ble lest fra 1 Korinter 11,23-26 og det ble delt ut brød og vin (saft) til minne om Jesu legeme og Jesu blod. De hadde aldri holdt nattverd før, så det var fint å få delt dette med dem i felleskap føre vi reiser hjem til Norge.
Nå er det ikke mange dager igjen av å oppholde vårt her i Isiolo, men det er fremdeles noen spennende dager foran oss. Vi har planer for denne uken som vi trenger masse forbønn for!
På onsdag og torsdag er planen at vi skal reise til Garbatulla og Mado Garsh for bønn og evangelisering. Vi ber om at denne turen skal bli noe av da vi vet veiene er litt dårlige etter regn som har kommet. Vi ber om at det skal være åpning for at vi kan vise Jesusfilm og at vi kan få ha samtaler med folk da dette er områder med unådde -mange muslimer. Vi ber også om beskyttelse for disse dagene.
Lørdag er det plan om å holde fest for gateguttene. Jon har tatt på seg lederoppgaven for denne dagen. Han har et stort hjerte for disse guttene og har allerede hatt en del kontakt med dem. Vi ber om at alle forberedelser og tilrettelegging føre denne dagen og selve dagen skal bli vellykket og at det skal bli en flott dag for guttene og alle de som skal være med.
Ber om Guds rike velsignelse for denne uken og de siste dagene våre her. Vær med oss i bønn!!
Klem fra utsorgjengen:)
GOD OF THIS CITY
You`re the God of this city
You`re the King of this people
You`re the Lord of this nation
You are
You`re the light of this darkness
You`re the hope to the hopeless
You`re the peace to the restless
You are
There is no one like are God
There is no one like are God
For Greater things have yet to come
And Greater things are still to be done
In this City
Dette er en utrolig flott sang som vi ofte synger og proklamerer her i Isiolo.Vær med å syng og proklamer den der du er du også.. over hver by og hvert lite tettsted!
Du kan gå inn å høre på den på :
http://www.youtube.com/watch?v=d61LamkXfwk.
You Tube-God of this city-Chris Tomlin.
Naa har enda en uke passert oss. Tiden gaar fortere enn vi klarer aa tenke, men likevel faar vi gjort mer enn vi forventet.
Denne uka har evangelisering vaert i fokus, sammen med CHE-training. ( Community Health Evangelism) Landsbyen vi arbeider i har saa og si blitt invardert av sultene bibelskoleelever. Etter aa ha hatt en formiddag med undervisning av Habiba, har vi dratt ut aa delt evangeliet med mange, og flere har tatt imot Jesus. Vi vandrer i naaden, og ser resultater. Det er skikkelig spennende tider. Og naar jeg nevner spennende saa kan jeg fortelle noe vi opplevde en dag. Vi dro opp til landsbyen en ettermiddag, naar de fleste av menneskene der begynte aa komme hjem fra aakeren og dyrepass. Saa gikk vi rundt aa evangeliserte, og spurte noen menn om vi kunne dele noe med de. De var gira som fy, og dro oss med paa en sti som foerte oss lengere ut i bushen, for der sa de at det var flere av de som ville hoere paa. Vi gikk i ca 10 min, saa kom vi til en helt ny plass, en liten landsbyleir hvor bare menn holdt til. Ingen av oss visste at det var noe mer der ute. Veldig spesielt. Saa der fikk vi snakket med rundt 20 bushmenn om Jesus. En rar og veldig goey opplevelse.
Naa som denne uka er omme, staar paaskeferien for tur. Vi skal ha en uke med fri, noe som gjoer godt for kropp og sjel. Mange av oss drar til Mombasa , hvor melk og honning flyter i bassengene, mens Mona blir med en venninne hjem, og faar slappet av i et Afrikansk hverdagsliv.
Saa da gjenstaar det bare aa si tusen takk for all forboenn. byebye.
